Det Multiple Histokompatibilitetskomplekset (MHC).
Hvordan påvirker Human Leukocyte Antigens valg av partner?
Det store histokompatibilitetskomplekset (MHC) refererer til en seksjon på kromosom 6 som inneholder hundrevis av gener (figur 1), inkludert de humane leukocytantigenene (HLA-genene). MHC koder for proteiner på overflaten av nukleerte celler, inkludert hvite blodceller (derav navnet "humant leukocytantigen"). MHC-proteiner fanger opp og presenterer fremmede stoffer til T-cellene dine. MHC er også ansvarlig for vev- og organ-kompatibilitet mellom mennesker, derav navnet "store histokompatibilitet".
Figur 1. Kodominant uttrykk av HLA-gener.
MHC-proteiner deles generelt inn i tre "klasser". MHC klasse I-proteiner uttrykkes på de fleste cellene i kroppen og hjelper oss med å bekjempe virusinfeksjoner. MHC klasse I-proteiner inkluderer de som er kodet av HLA-A, HLA-B og HLA-C. MHC klasse II-proteiner uttrykkes på immunceller som B-celler, aktiverte hjelpeceller (T-celler), makrofager og dendrittiske celler; disse cellene hjelper oss med å bekjempe bakterieinfeksjoner ved å produsere antistoffer. MHC klasse II koder for HLA-DR, HLA-DQ og HLA-DP. Det finnes også MHC klasse III-proteiner som støtter immuncellene våre.
Strukturen til hver klasse av proteiner er forskjellig - mens MHC klasse II har 2 kjeder (A-kjede og B-kjede), har MHC klasse I bare en enkelt stor kjede, koblet sammen med en makroglobulin. Derfor, når man navngir MHC klasse II proteiner, blir det noen ganger lagt til en ekstra komponent for å spesifisere kjeden.
HLA Navnsetting & Typing
HLA 2010 navngivningskonvensjonen er den som for øyeblikket er mye brukt for å navngi MHC-proteiner og HLA-genene som koder for dem. Konvensjonen identifiserer HLA-genet, allelegruppen/allotypen, spesifikke proteiner, og eventuelle substitusjoner/mutasjoner. Hvert av disse feltene spesifiseres ved hjelp av en numerisk verdi, tildelt basert på rekkefølgen de ble oppdaget. Du kan lære mer om HLA-navngivningskonvensjonen fra 2010 her. En database over alle oppdagede HLA-typer til dags dato kan finnes her.
Det er blitt funnet at par med svært forskjellige HLA-typer og forskjeller i MHC-genene sine har en tendens til å ha mer tilfredsstillende forhold, noe vi i DNA Romance liker å kalle "romantisk kjemi", også kjent som genetisk kompatibilitet.Hva er genetisk kompatibilitet?
Genetisk kompatibilitet refererer til samsvaret mellom genene til to individer, spesielt med hensyn til deres potensial for å få barn sammen. Visse genetiske kombinasjoner er mer kompatible og kan resultere i sunnere avkom.
En metode for å teste for genetisk kompatibilitet er tilstedeværelsen eller fraværet av visse genetiske markører, som HLA (humant leukocyttantigen) markører, som er involvert i immunsystemet. Individer med mer ulike HLA-profiler kan være mer genetisk kompatible, da dette kan resultere i et barn med et mer variert immunsystem.
Another way to evaluate genetic compatibility is through genetic testing for inherited disorders. Couples who are considering having children may choose to undergo genetic testing to determine their risk of passing on certain inherited disorders to their offspring. This can help them make informed decisions about their fertility options and the potential risks and benefits of having children together.
Det er viktig å merke seg at genetisk kompatibilitet ikke er den eneste faktoren som bestemmer helsen og velvære til et barn. Andre faktorer, som den generelle helsen og livsstilen til foreldrene, kan også ha en betydelig innvirkning på helsen til et barn.
La DNA Romance hjelpe deg med å finne dine genetiske matcher i dag!
FÅ EN RAPPORT OM PAR-KOMPATIBILITET
Ta en gratis personlighetstest.